Foto: Flickr Creative Commons
Foto: Flickr Creative Commons

Storstreik på RKL... WHAT?!

Ørjasæter forklarer uttrykket RKL foran tariffoppgjøret og mulig storstreik

Published   Updated

Den dagen Norge er i storstreik på grunn av de tre små bokstavene RKL kan det være kjekt å vite hva de betyr. Her forklarer vi saken.

LOs hovedkrav er lønnsøkning for alle, styrking av Avtalefestet pensjon og bedre vilkår for arbeidere som kommer fra utenlandske selskaper for å jobbe i Norge. Det siste handler om godtgjørelse for reise, kost og losji for østeuropeere, forkortet til RKL.

Siste 28.02.17: NHO avviser at det skal være mulig med storstreik på RKL. Dermed får vi også en kamp om det rent tekniske i oppgjørsformen.

Se for deg to sveisere jobbe side om side på et verft et sted i Norge. De har samme timelønn. Men den ene får også dekket reise, kost og losji av arbeidsgiver, samt får et utenbystillegg på tyve prosent så lenge han bor på brakke. Han er norsk. Den andre er polsk og får ikke dekket noe av dette.

Hvordan kan dette ha seg? Vi har jo en lov i Norge som skal sikre likelønn på slike arbeidssteder (lov om allmengjøring, og en forskrift om at dette gjelder bygg og verft). Men forskriften har en bestemmelse om at dersom arbeideren er «inntatt på stedet», altså bor på stedet som lokal innbygger, da skal han naturligvis ikke ha godtgjørelse for å reise og å bo hjemmefra.

Det er her striden står. For mange utenlandske selskaper har etablert seg på arbeidsstedet. Er det rene postkasse-selskaper, for å unngå RKL-tillegget? Eller er dette virkelige lokale selskaper?

Selvfølgelig finnes det varianter av begge deler. Men hovedtyngden er nok akkurat det LO hevder, nemlig postkasse-selskaper med ett eneste formål: Å kunne lønne arbeiderne lavere enn de norske ved ikke å dekke reise, kost, losji og utenbystillegg. Slike postkasseselskaper ble en vanlig ordning da dette området ble allmengjort i 2008, altså da det ble en påbudt minstelønn i verftsindustrien.

Urettferdig? Eller greit? Det er et av spørsmålene i lønnsoppgjøret. Men et enda viktigere spørsmål er dette; Hva skjer med norsk industri dersom majoriteten jobber på vilkår som polakken over? Påvirker det produktiviteten på verftene å ta inn store mengder arbeidskraft uten norske fagbrev? Og hvorfor er det ikke nok norske fagarbeidere i disse næringene? Er det fordi de ikke finnes, eller fordi de prises ut av billige polakker?

Dagsrevyen fredag 23.02 handlet om norske arbeidere som ble permittert, mens innleide østeuropeere gjorde jobben for dem. På samme måte ble norske underleverandører droppet, fordi østeuropeeiske underleverandører er billigere. Norsk Industri, den største organisasjonen i NHO mener dette bare er positivt fordi industrien får lavere kostnader og større fleksibilitet, mens LO kaller det sosial dumping. Men like relevant som spørsmålet om sosial dumping er hva dette gjør med norsk konkurranseevne. På kort sikt blir den bedre av billig arbeidskraft, på lang sikt utarmes den fordi norsk fagkompetanse skrumper inn. Den utbredte bruken av østeuropeisk arbeidskraft gjør at vi forsømmer utviklingen og opplæringen av egen ungdom som skal inn i industrien.

Den uheldige utviklingen har kommet lengst i byggeindustrien. NHOs tredje største landsforening, Byggenæringens Landsforening, står steilt mot resten av NHO i spørsmålene om reise, kost og losji.

De mener nok at LOs krav bør få gjennomslag. Det mener de fordi byggeindustrien har opplevd sosial dumping som en hard realitet, der deler av industrien i Oslo-området er fullstendig dominert av utenlandske useriøse aktører.

Gir du fanden lillefingeren så tar han hele hånda, har de erfart. Nå er BNL mer katolske enn paven, altså nesten mer reguleringsivrige enn LO, fordi de ønsker å stoppe sosial dumping i egen bransje. Deres egne medlemmer kjemper i konkurranse mot banditter. De opplever stadig oftere at de slås ut i slik urettferdig konkurranse mellom lovlydige og kjeltringer.

Her henger alt sammen med alt, også med lovbestemmelsene som skal diskutereres i Stortinget 15. mars. De handler om lovregulering av bemanningsbransjen. Også i den saken står NHOs tredje største landsforening steilt mot de to største, Norsk Industri og NHO Service og Handel.

Som om ikke dette var vanskelig nok, så er hele RKL-bestemmelsen gjenstand for en klage NHO har sendt til ESA, Eftas overvåkningsorgan. Og ESA har etter det reist klagesak mot Norge, etter en norsk Høyesterettsdom der nettopp reise, kost og losjitilleggene var oppe til behandling. Dette stoffet er så komplekst at bare de som jobber med det på heltid har den fulle oversikten.

To ting bør du vite: 1) RKL betyr reise, kost og losjitillegg, og striden handler i praksis om at østeuropeere som jobber i Norge, ofte ikke får dette. 2) NHO er et rike i strid med seg selv, i motsetning til LO som historisk har helt andre prosesser for organisasjonsmessig forankring av sine vedtak. Det er NHOs akilleshæl foran dette tariffoppgjøret.

Vi skal stå samlet - en for alle, alle for en, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen fra talerstolen på representantskapsmøtet.

Å stå sammen – en for alle, alle for en. Det har fagbevegelsen i ryggmargen. Spørsmålet er om NHO klarer å stå like samlet. Respekten for andre bransjers utfordringer er nok dårligere utviklet på Majorstua enn den er på Youngstorget.

Siste 28.02.17: NHO avviser at det skal være mulig med storstreik på RKL. Dermed får vi også en kamp om det rent tekniske i oppgjørsformen.

RKL er den ene nøtta, den andre er AFP-en, les Meidell Johannesen her: Det beste ville vært om AFP opphørte.