Konserndirektør i Manpower, Sølvi Spilde Monsen, frykter lovendring vil gi økt arbeidsledighet, fordi nåløyet for fast ansettelse blir mindre, og færre vil få sjansen. Foto: Manpower.
Konserndirektør i Manpower, Sølvi Spilde Monsen, frykter lovendring vil gi økt arbeidsledighet, fordi nåløyet for fast ansettelse blir mindre, og færre vil få sjansen. Foto: Manpower.

- Lovendringen vil ramme de svakeste i arbeidsmarkedet, de med hull i CV-en

- Tidligere kunne vi gi flere type kandidater en mulighet til å teste seg i arbeidslivet. Med krav om fast ansettelse og garantilønn vil færre få denne muligheten, hevder bemanningstopp.

Publisert

Fra nyttår vil nulltimerskontrakter i bemanningsselskapene være et avsluttet kapittel. Flertallet på Stortinget, med Senterpartiet i spissen, har lenge prøvd å stoppe denne kontrakttypen, som blir hyppig brukt i bemanningsbransjen.

Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven gjør det vanskelig for bemanningsselskaper å ha midlertidig ansatte, og bransjen har blitt kritisert for å ha laget et smutthull ved å kalle det noe annet: «Fast ansettelse uten garantilønn».

Nå tettes hullet igjen. Fra 1. januar er det ikke lenger lov å ansette arbeidstakere fast uten garantilønn. Innstrammingene har ført til frustrasjon i bemanningsselskapene, noen fryktet kroken på døra. Også for giganten Manpower, med om lag 16 000 utleide medarbeidere i året, vil lovendringen påvirke lønnsomheten. Konserndirektør i Manpower, Sølvi Spilde Monsen, mener samtidig det vil føre til større arbeidsledighet, fordi nåløyet for fast ansettelse blir mindre, og færre vil få sjansen.

- Tidligere kunne vi gi flere type kandidater en mulighet til å teste seg i arbeidslivet. Nå må vi fastansette med garantilønn og det vil gi færre kandidater en mulighet for å teste sin arbeidsvilje og kompetanse, forklarer Spilde Monsen, og legger til:

- Det betyr at lovgivningen vil gå utover de svakeste i arbeidsmarkedet, som de med hull i CV- en eller søkere med språkutfordringer.

De nye bestemmelsene, som Stortinget vedtok i sommer, endrer blant annet arbeidsmiljølovens definisjon for hva som anses som fast ansettelse. Til forskjell fra tidligere, må fast ansatte ha forutsigbarhet i form av en stillingsprosent. For bemanningsselskapene betyr dette mye, siden man fra nyttår ikke lenger kan bruke den ansettelseskontrakten man har brukt i 20 år – fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag. Alle landets bemanningsselskaper, med til sammen bortimot 80 000 ansatte, må nå skifte ut alle arbeidskontrakter.

Nedbemanninger kan bli aktuelt

Bransjedirektør for bemanningsbransjen i NHO Service og Handel, Even Hagelien, er også bekymret for konsekvensene det får for bemanningsselskapene.

- Det vi ser er at noen bemanningsselskaper trolig må nedbemanne en del. Det blir mer byråkrati, og man blir nødt til å ha færre ansatte når man har et såpass komplisert system å følge opp. Men det er ikke kroken på døra, slik noen har kommentert, det er en omstilling, som jeg har tro på at vi får til, fremholder Hagelien.

Konserndirektør Spilde Monsen sier det er tidlig å si om regelverksendringene vil føre til nedbemanninger hos Manpower.

- Nedbemanning blir ikke nødvendig før vi mister en kunde, eller hvis markedet går nedover. Akkurat nå er det vekst i bransjen, sier hun.

Hagelien deler konserndirektøren hovedbekymring, at de nye reglene rammer de svakeste gruppene i arbeidslivet.

- Når bedriftene må være mer selektive, er det folk med utfordringer som faller ut først. Bemanningsbransjen har spilt en viktig rolle for de som har ønsket å vise at de duger. Nå kan ikke bemanningsbransjen lenger ta like mye ansvar for denne gruppen. Dette blir også en utfordring for NAV, sier Hagelien, og fortsetter:

- Jeg har forståelse for lovendringen, men vi mener det burde vært noen nødventiler i regelverket som i større grad åpner for at særlige grupper kan gå på andre type kontrakter. Det gjelder grupper som trenger bemanningsselskaper som inngangsport til arbeidslivet, som for eksempel langtidsarbeidsledige. Men det gjelder også grupper som ikke ønsker å jobbe på den tradisjonelle måten. Som studenter.

Utleie av arbeidskraft fordoblet siden 2003

I november kom sluttrapporten «Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv». På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet har Fafo sett på utviklingen av midlertidig ansatte, selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere fra 2014 til 2018. Der trakk forskningskoordinator Kristine Nergaard blant annet fram den kraftige veksten i bemanningsbransjen. Hun presiserte at den største veksten i bemanningsbransjen skjer i bygg og anlegg, og at Oslo peker seg ut med høyest andel utleide, med hele 90 prosent. En spørreundersøkelse blant virksomheter viser at 30 prosent har leid inn arbeidskraft fra bemanningsselskaper det siste året. Selv om det bare utgjør 1,3 av det totale antall sysselsatte, har antall utleide arbeidstakere fordoblet seg siden 2003. 2017 var et nytt toppår.

- Vi har nådd et «all time high». Antall fakturerte timer har aldri vært høyere, sa Nergaard da hun presenterte sluttrapporten i begynnelsen av november.