Foto: Flickr/CreativeCommons/ Alex Dram
Foto: Flickr/CreativeCommons/ Alex Dram

Ørjasæter: Derfor møter kvinner "veggen"

Gode grunner for forskjeller i sykefravær

Publisert   Sist oppdatert

Blant administrerende direktører er kvinner 125 % mer sykmeldt enn menn. Blant journalister er kvinner 80 prosent mer sykmeldt. Med jevne mellomrom skriver pressen om fenomenet syke kvinner. Mye, men ikke hele forskjellen, skyldes økt grad av sykmelding i forbindelse med graviditet. Kjønnsforskjellene er aller størst for kvinner og menn under 40 år med høyere utdanning.

«Kvinne. Sykmeldt.» lyder den dramatiske overskriften på VGs store reportasje i lørdagsmagasinet 24.02.18. Her er nettopp de under 40 i fokus, og mange i høystatusyrker. Også i VG presenteres sykmeldingene, her for lettere psykiske lidelser, som et mysterium. Kvinnene møter veggen fordi kravene er for høye. Men er det tilfelle? Nedenfor foreslår jeg - ikke en - ikke to eller tre, men hele fem grunner til at yngre kvinner med høyere utdanning er mer sykmeldt enn mannlige kolleger. Og ingen av dem handler om høye krav. Nei, de handler om kvinnene selv, og kanskje også litt om legene.

1. Kvinner har dårligere psykisk helse enn menn. I psykologiske målinger av personlighet er det almen kunnskap at "sårbarhet" (også kalt "nevrotisisme") er høyere generelt hos kvinner enn hos menn. Forskere på personlighetstrekk mener dette for en stor del er biologisk betinget.

2. Kvinner har dårligere arbeidsmoral fordi de har bedre familiemoral. De velger sykefravær som en strategi for å mestre hverdagen når tidsklemma tar dem. Menn derimot, velger heller å la familien lide. At kvinne-økningen i sykefravær gjelder lette psykiske lidelser og almenne/uspesifiserte diagnoser, underbygger denne hypotesen.

3. Det er ikke uvanlig med sykemelding ved arbeidskonflikter mellom kolleger eller sjef/underordnet. Kanskje kvinner lettere velger en slik «verdig timeout» enn menn. De mister ikke status ved å bli «syke av sjefen». Menn vil vegre seg mer for en slik offerrolle.

4. Kvinner går oftere til lege enn menn. Det er legene som sykemelder, så hyppigere legebesøk kan i seg selv gi flere sykemeldinger.

5. Kvinner blir smittet av all omtalen om syke kvinner. Denne teorien er ikke så søkt som det høres. I boken Melankolske rom, om psykisk sykdom gjennom tidene, forteller historiker Karin Johannisson om epidimier av psykisk sykdom. Det gjaldt for eksempel hysteriet på 1800-tallet som rammet kvinner og «vagabondismen» på tidlig 1900-tall som rammet menn. Menn i øvre middelklasse, særlig i Sverige, fikk en uforklarlig trang til å reise, og det ble altså definert som sykdom. Parallellen finnes kanskje i yngre kvinners uforklarlige trang, særlig i Norge, til å ligge hjemme i sengen å gråte, slik VGs artikkel beskriver. Det som blir definert som sykdom er kanskje bare en del av det å være menneske.

Og for ordens skyld: Undertegnede har hatt flere lange sykemeldinger på grunn av depressiv reaksjon. Å se tilbake er bare å konstatere: Jeg burde ha jobbet deltid da ungene var små. Full jobb var for mye med min høye nevrotisisme, altså punkt 1 og 2 i listen over. Å møte veggen var en fluktmulighet, og noe jeg var sosialisert inn i gjennom alt snakket om det. Det gjaldt jo til og med statsministeren (Bondevik).

Diagnoser kommer og går. Det er fortsatt et slit å være menneske. Norges høye sykefravær blant både kvinner og menn i alle aldre skyldes kombinasjonen av en god sykelønnsordning og høy yrkesdeltakelse. Dersom alle de stressa damene holdt seg unna arbeidslivet ville sykefraværet gått ned. Det ønsker vi i hvert fall ikke!