Pensjonsstrid utsettes til neste år?
Offentlig sektors pensjonsenighet kan får konsekvenser for privat sektor
Publisert
Sist oppdatert
Det er ikke usannsynlig at partene i kommuneoppgjøret flytter pensjonsspørsmålet over til neste års mellomoppgjør. I Staten må det lovendringer til før ny offentlig tjenestepensjon eventuelt kommer på plass. Spørsmålet er hvordan pensjonsprosessen i offentlig sektor vil påvirke det forestående hovedoppgjøret i privat sektor.
Hvorvidt pensjon formelt sett er en del av oppgjøret avhenger av hvilke område vi snakker om: Innenfor KS-området er offentlig tjenestepensjon og AFP avtalefestet. Offentlig tjenestepensjon i staten er lovfestet, mens AFP både er lov- og avtalefestet. Derimellom er det mange ulike varianter. I privat sektor er tjenestepensjon lovfestet, mens AFP er en trepartsavtale mellom staten, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.
Pensjonsavtalen i offentlig sektor forutsetter at arbeidstakerorganisasjonene skal gi tilbakemelding innen 1. juli 2018. Dersom det oppnås enighet, må det en formell lovendring til (med høringsrunde) for at ny tjenestepensjon skal få effekt i staten, mens den nye offentlige tjenestepensjonen må inn i hovedtariffavtalen (HTA) i KS-området.
I privat sektor er det (fra arbeidstakersiden) også varslet at pensjon blir et hovedtema når forhandlingene i hovedoppgjøret starter 12. mars. Arbeidstakerorganisasjonene har selvsagt merket seg avtalen om ny offentlig tjenestepensjon, herunder ny offentlig AFP, og vil bruke den som referanse for sine krav. Arbeidsgiversiden har allerede markert seg ved å gi uttrykk for at den fremforhandlede avtalen om ny offentlig AFP er «altfor god og altfor dyr» (leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen til NRK 5. mars). Derimellom står arbeids- og sosialminister Anniken Haugli som hevder at ny offentlige AFP verken er bedre eller dårligere enn dagens private AFP.
Arbeidstakerne i privat sektor er også opptatt av å forbedre minimumskravene som ligger i loven om obligatorisk tjenestepensjon, men her er det formelt sett regjeringen som er «forhandlingsmotpart».
Det store spørsmålet nå er hvor lang tid den organisasjonsmessige behandlingen av pensjonsavtalen i offentlig sektor vil ta. I LO, YS og Unio skal den til uravstemning. Før dette skal det regnes mye og grundig på hvilke konsekvenser den nye tjenestepensjonen vil få for ulike grupper av arbeidstakere. Diskusjonene er allerede godt i gang, og kritikk har fremkommet. Det er vanskelig å se for seg at statsråd Haugli vil få svar i god tid før fristen 1. juli.
Med alt dette som bakteppe, er det god grunn til å regne med at pensjon blir et tema også i neste års mellomoppgjør. Ganske sikkert i kommunal sektor, men kanskje også i privat sektor.
