Illustrasjonsfoto. Foto: Flickr/CreativeCommons/StevenDepolo

Et nytt regime for varsling i bedrifter?

Birthe Eriksen, medlem av varslingsutvalget orienterer om utvalgets forslag

Når Varslingsutvalget i dag har levert sitt lovforslag, (NOU 2018:6 Verdier og vern) er vårt formål å bevege rettstilstanden, og å øke forståelsen for hvilken betydning et effektivt varslingsinstitutt har.

Utvalget har lyttet til varslere, arbeidsgivere og arbeidslivsorganisasjonene. Mens utvalget har arbeidet, har en rekke krevende varslingssaker utspilt seg på ulike samfunnsområder: I kommune-Norge, innen helse, justis og i privat sektor. I tillegg har «Mee-too»-bølgen hatt stor betydning for den interesse utvalgets arbeid har vært gjenstand for.

Vi ser at varsling har størst verdi når varselet blir tatt på alvor, varsleren blir tatt vare på, og hvor det iverksettes prosesser umiddelbart for å få avklart om det foreligger kritikkverdige forhold, og hvor eventuelle kritikkverdige forhold raskt bringes til opphør.

Lykkes man med å sikre en god prosess for håndtering av mottatte varsler, så unngås kostbare konflikter. Arbeidsgiver må ha fokus på innholdet i varselet: Hva har skjedd og hvorfor. I utgangspunktet skal det ikke ha noen betydning hvem som har sagt ifra.

Arbeidstakere har lettere tilgang til informasjon om kritikkverdige forhold enn hva revisjoner og tilsynsmyndigheter har. Omsorg for varsleren minsker kostnadene, gjør det tryggere å varsle og bidrar til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dersom det sikres gode systemer og sunne ytringskulturer i virksomhetene, så vil det ikke være nødvendig å varsle i det hele tatt.

Utvalget har vurdert om flere grupper enn dagens arbeidstakere skal være omfattet av varslingsreglene. Vi forslår en begrenset utvidelse, men utvalget har ikke funnet grunn til å utvide reglene for grupper utenom de som er i et ansettelsesforhold eller ansettelseslignende forhold.

Ikke lenger krav om "forsvarlig" varsling?

Frivillige organisasjoner som politiske partier og andre, bør imidlertid bruke reglene om varsling som mønster i sitt eget arbeid med å sikre ytringsfrihet og varslervern for sine tillitsvalgte. Denne vinteren har vi sett at varsling også er en høyst reell problemstilling også i slike organisasjoner.

Kostnaden ved å være varsler kan bli for stor, men det er ikke innholdet i dagens regler som er problemet, men at reglene kan være vanskelige å forstå. Utvalget har derfor hatt fokus på å forenkle og klargjøre dem. Vi har derfor foreslått å presisere hva som utgjør et «kritikkverdig forhold».

Flertallet i utvalget foreslår også å fjerne lovens krav om at arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling må være forsvarlig. Isteden foreslås det en klargjøring av hvordan arbeidstaker kan varsle internt, til offentlige myndigheter og til media/offentligheten.

Utvalget har valgt å imøtekomme et uttrykt behov fra særlig arbeidsgivere om for å få presisert at arbeidstakers misnøye med eget arbeidsforhold ikke alene faller inn under varslingsreglene, altså alminnelig klaging.

Klargjøring av forholdet mot ytringsfrihet

Samtidig klargjøres forholdet mellom arbeidstakers vidtrekkende ytringsfrihet etter Grunnlovens § 100 og retten til å varsle om kritikkverdige forhold. Vi har sett en rekke eksempler de senere år på at varslingsreglene har skapt usikkerhet omkring rekkevidden av den alminnelige ytringsfriheten i arbeidsforhold – om for eksempel faglige og politiske spørsmål.

Arbeidsgivers aktivitetsplikt når et varsel mottas, reguleres. Her eksisterer det betydelig usikkerhet. Arbeidsgivers konkrete plikter foreslås derfor regulert, både når det gjelder håndtering av varselet, og ved ivaretakelse av varsleren.

Utvalget sender også signaler til arbeidslivet og til domstolene om å styrke sin kompetanse når de gjelder de psykososiale forholdene i varslingssaker. Det anbefales også utformet en nasjonal varslingsveileder.

Eget varslerombud

Arbeidstilsynets rolle har det siste året blitt styrket – og det arbeidet vil fortsette i et eget prosjekt under Arbeidsdepartementet. Tilsynets oppgave er i hovedsak knyttet til det å gi generell veiledning og tilsyn på en balansert måte i forhold til både arbeidstaker og arbeidsgiver. Utvalget foreslår derfor et uavhengig varslingsombud som skal kunne gi råd, støtte og bistand til varslere i konkrete saker. Det skal ha solid kompetanse og kunne bistå den omvarslede, arbeidsgiver og andre i prosessen. Det skal også kunne gi bistand av psykososial art og tilby mekling og anbefale fri rettshjelp. Et ombud skal også kunne bidra til å øke kunnskapen og forståelsen for verdien av varsling.

I tilfeller hvor ombudet blir gjort kjent med varslingssaker av stor samfunnsmessig betydning, mener utvalget at ombudet må kunne ta initiativ til uavhengig undersøkelse av saken.

Forslag om nemd

Utvalgets flertall foreslår en egen nemnd for varslingssaker som kan ta standpunkt til spørsmålet om det har forekommet gjengjeldelse eller brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt. En slik nemnd skal kunne tilkjenne erstatning og oppreisning til varsleren i saker som er egnet for nemndsbehandling.

For øvrig foreslår utvalget at adgangen til oppreisning og erstatning bør utvides, og at og at nivåene bør heves. Det foreslås også endringer i reglene om erstatning ved brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt og forbudet mot gjengjeldelse. Utvalget har ikke foreslått belønningsordninger for varslere, slik vi særlig ser i amerikansk rett.

Det spørsmålet som man må stille i den høringsrunden – og i den politiske debatten som kommer, er i hvilken utstrekning vi som samfunn er villige til å satse på og investere i et bedre varslervern for å sikre et enda mer effektivt varslingsinstitutt, som kan bidra til avdekking og opphør av samfunnsskadelig virksomhet.

Powered by Labrador CMS