<b>FÅR DEPONERE I FØRDEFJORDEN: </b>Da regjeringen ga klarsignal for å deponere masse fra gruvedriften i Førdefjorden, ble det protester. Foto: NTB/Scanpix
FÅR DEPONERE I FØRDEFJORDEN: Da regjeringen ga klarsignal for å deponere masse fra gruvedriften i Førdefjorden, ble det protester. Foto: NTB/Scanpix

Omstridt sjødeponi skaffer 110 lokale arbeidsplasser

Lederen for den omdiskuterte mineralvirksomheten står oppreist i stormen

Published   Updated

I 2016 fikk gruveselskapet Nordic Mining ASA klarsignal fra regjeringen om å starte utvinning av rutil (titandioksid) fra Engebøfjellet i Naustdal kommune. Samtidig fikk de tillatelse om å deponere masse fra driften i Førdefjorden, noe som førte til massive protester og aksjoner.

Ivar Fossum leder nå gruveprosjektet han var med og starte. Han har gjennom flere år møtt overskrifter som «Dumper gift i sjøen» og «Lenker seg fast for å redde fjorden» i mediebildet.

Foto: Nordic Mining
Foto: Nordic Mining

- Argumentene er som oftest misvisende og tyder på mangelfull innsikt om hvordan prosjekter av denne typen utvikles, mener Fossum. Å etablere ny mineralindustri er en stor oppgave og tar flere år med kartlegging, utredning og prosjektering i samarbeid med ulike fagmiljøer, nasjonalt og internasjonalt. Men nå har virksomheten fått endelig tillatelse til å etablere gruvedrift for utvinning av mineralene rutil, som blant annet brukes til fargepigment i industriprodukter, det supersterke metallet titan og i en lang rekke andre produkter inne helse og ernæring, og granat som brukes til slipe- og skjæreformål.

En hjørnesteinbedrift i avindustrialiseringens tid?

Engebø-prosjektet vil ikke bare bidra med to svært etterspurte mineraler, men også til lokale ringvirkninger.

Nordic Mining ASA

Nordic Mining ASA er et norsk gruveselskap. Selskapet har som formål å utvinne høykvalitets mineral og metall til industriell bruk, og fokuserer på rutil, kvarts og litium. Selskapets aksjer er notert på Oslo Axess. Nordic Mining ASA var opprinnelig en del av petroleumsaktøren Rocksource ASA, og ble i februar 2006 utskilt som selvstendig selskap. Med seg fikk de Rocksources mineralrelaterte eiendeler og forpliktelser. Senere i 2006 tok de også over rettigheter som ConocoPhillips Investments Norge AS hadde til Engebø-funnet. Nordic Mining kjøpte en majoritetsandel (85%) i Gudvangen Stein AS i 2007 og de resterende 15% av aksjene i 2009. Gudvangen Stein har operativ gruvedrift som produserer industrielle og aggregerte produkter fra en underjordisk gruve. I juni 2008 kjøpte Nordic Mining 68% av aksjene i Keliber Oy, et finsk selskap med rettigheter og planer for utvinning og produksjon av litiumkarbonat i Finland. Fra 2012 har Nordic Minings andel av Keliber vært 38%.

Nordic Mining har lagt til grunn et nøkternt anslag om 29 års drift. Dette vil innebære 110 nye arbeidsplasser og fire milliarder kroner i skatteinntekter for kommune og stat. Foreløpig er kun en fjerdedel av forekomsten kartlagt. Det er dermed gode utsikter både med tanke på langsiktige arbeidsplasser, ringvirkninger og inntekter.

Jeg har selv jobbet i gruveindustrien og undrer meg over alle som mener industrien er på hell i Norge. Til og med Tankesmien Agenda og Marte Gerhardsen har sagt til VG at industribedriftenes tid er over.

Avhengig av eksport

Er Norge avindustrialisert?

- Du skal ikke langt utenfor hovedstadsområdet før du ser du at vi ikke er avindustrialisert. Det er vel egentlig få som mener dette, selv om de ikke setter klare ord på et ønske om industriell utvikling, er Fossums respons.

Han synes det det er alt for lite fokus på Norge som en økonomisk aktør i verdensmarkedet og det faktum at vi for å overleve er avhengig av å eksportere.

Det er veldig, veldig få bedrifter som skaffer de eksportinntektene som Norge skal leve av. De fem største bedriftene står for 40 prosent av eksportinntektene.

– Men vi har for lenge hatt null fokus på det! - For å skape velferd over tid, så må vi ha industri, fortsetter han. Helt mørkt er det heller ikke. Men det er positiv oppmerksomhet og tilslutning, om ikke så høylytt, både i regjeringskorridorene og fra NHO. - Jeg tror at vi går i en periode hvor det blir mer fokus på landindustrien, smiler Fossum.

Les mer om sjødeponi hos Norsk Bergindustri

- Dessverre har det vært til dels ensidig og ekstrem oppmerksomhet på sjødeponiet. Og det har skapt et negativt fortegn. Ingen har turt å trykke det til sitt bryst og miljømyndighetene har etter min oppfatning vært utydelige i sin kommunikasjon. Det er for få som tør å stå opp for det ordentlig. De er forsiktige og det bekymrer meg, sier Fossum.

- Naturen vil alltid vinne

- For da ender vi opp med ting som ikke er kunnskapsdrevet. Der hvor forholdene egner seg har sjødeponi mange unike og fordelaktige egenskaper i forhold til andre løsninger.

Han peker særlig på to forhold:

- Tyngdekraften får arbeidet seg ferdig på naturlig vis. Hvert år er det flere landdeponier som brister og skaper store skader for samfunn og miljø. Naturen vil alltid til slutt vinne over menneskeskapte strukturer. Derfor har landdeponier en evigvarende økende risiko.

- Det andre er tilgang på oksygen. I store landdeponier blir det ofte en langsom kjemisk reaksjon mellom luft og mineraler og som oppkonsentrerer uønskede metallforbindelser. I et sjødeponi er tilgang til oksygen nesten fraværende og hindrer dette. Dette kjenner vi blant annet fra naturens bevaring av gamle skip etc.

Lokal oppslutning

Ivar Fossum lener seg frem og smiler, ser etter det positive.

- Lokalt i Naustdal er majoriteten i favør av virksomheten vår. Så lokaldemokratiet taler sitt tydelige språk. – Men det er grupperinger som er i mot og sånn vil det det alltid være i ei bygd som aldri har hatt industri. - Selv om det ikke hadde vært et gram sjødeponi, ville motstanden likevel vært der. Uansett, rett og slett. - Og de kommer vi aldri til å overbevise. – Men heldigvis vi har lokaldemokrati.

Hva er sjødeponi?

- Utvinning av mineraler og metaller medfører store overskuddsmasser som ikke kan benyttes på annen måte og derfor må deponeres

- Overskuddsmassen må lagres (deponeres) på en langsiktig forsvarlig måte - Deponering på land kan mange steder være landskapsmessig krevende, og kan ha utfordringer med avrenning og partikkelspredning til luft.

- Undervannsdeponering foregår på fjord- og sjøbunnen, ofte på flere hundre meters dyp. Det påvirker derfor i liten grad fisk og artsmangfoldet i fjorden forøvrig.

- Norge er ett av få land i verden som praktiserer undervannsdeponi fordi mange av forekomstene ligger i umiddelbar nærhet til vann i motsetning til forekomstene i andre land.

(Kilde: Norsk Bergiundustri)

Trenger ikke Oslo: Ønsker lokal kompetanse velkommen

Hvor mange av de 110 arbeidsplassene kommer til å la seg rekruttere til fra lokalmiljøet?

- Det vet vi ikke helt, men nå blir bygda større ettersom fire kommuner skal slå seg sammen, så bygda er på en måte en hel region.

På spørsmål om hvor mye av organisasjonen, med ledelse og det hele som vil plasseres lokalt, svarer Fossum kontant:

- Alt sammen! Jeg skal ikke bestemme det alene, men slik jeg ser det skal Engebø-prosjektet som ligger i et datterselskap, være en helt autonom bedrift i Naustdal. Den trenger ikke avdeling i Oslo for å eksistere, konstaterer han.

Virksomheten vil trenge et bredt spekter av disiplinledere, akademikere til faglærte prosessoperatører og gruvefaglig personell til å drive fabrikken. Det skal være tre skift i prosessen og to i gruva, og det blir litt mennesker, det, smiler Fossum. Han ønsker at menneskene som skal arbeide i prosessen skal komme fra området. Fordi at det er livslang læring og man må få det eierskapet til prosessene man er deltar i og er ansvarlig for.

Lokalt eierskap

- Vi skal bygge et lokalt eierskap, og det vil være i bedriftens interesse at flest mulig bor lokalt. Om det er i den lille kommunen eller i den litt større regionen.

Det er ganske bra tilgang på skolert folk fra ulike bransjer i området, så det å forsyne en prosessindustrivirksomhet er ikke noe stort problem, tror Fossum. – For mange som har pendlet til Nordsjøen representerer dette også en mulighet for landbasert jobb.

Det skjer ingenting hvis vi ikke prøver

Fossum opplever at den foreløpig lille staben, fem i Oslo og to i Naustdal, er veldig motiverte. – De har et veldig sterkt eierskap til prosjektet. Men Fossum er samtidig veldig ydmyk for det han, teamet og de eksterne rådgiverne står overfor. Det går ikke på at det teknologiske er så vanskelig, men det kreves god koordinering og styring av prosjektet. - Når vi begynner å bruke nesten to milliarder kroner så skal vi også vite når inntektene kommer.

– Det er risiko helt til du er i business.

For at ikke motstanden skal tære for hans mentale krefter, tar han ikke inn alt heller.

- Jeg er aldri på sosiale medier, men prøver å få med meg mesteparten av det som er lokalt. Han kunne brukt seg opp på mediestormen, men der må man være ganske kald, ellers så har du ikke mer krutt igjen til jobben som skal gjøres, fastslår han.

Sover han godt om natta? - Ja, jeg sover godt og jeg har trua! - Jeg sier til meg selv når det stormer, at vi får bare ta det skritt for skritt. Det skjer ingenting hvis ikke vi prøver.

- Men litt guts må du ha.