Foto: Pixabay/Creative Commons
Foto: Pixabay/Creative Commons

Viktig å være pen i arbeidslivet?

Oda Einang og Kristine Braathen: Utseende er undervurdert

Å ha et attraktivt utseende bærer med seg mange fordeler, ifølge solid forskning. Vi tror de fleste undervurderer størrelsen og omfanget til av disse fordelene. Det er nemlig ikke bare på byen det lønner seg å være pen, men i alle hverdagslige situasjoner hvor en har kontakt med andre mennesker - spesielt de en ikke kjenner særlig godt. Dette gjør rekrutteringssituasjoner sårbare for feilvurderinger.

Vi har egentlig lært dette fra barndommen av; fortellinger om vakre prinsesser med fantastiske personligheter, og om stygge hekser eller udyr som ondskapen selv. Som voksne ser vi pene og dyktige mennesker på TV, og retusjerte liv i sosiale medier. Dette lærer oss at de pene også er flinke. Vi tror ikke disse fordommene er samfunnsskapt, men bør ikke se bort ifra at samfunnet forsterker dem.

Pene behandles bedre

En metaanalyse gjennomført av Langlois m.fl. i 2000 viser at attraktive mennesker blir behandlet signifikant bedre enn mindre attraktive. Vi tenderer til å formulerer komplekse, utdypende og omfattende ideer om andre med grunnlag i deres utseende. Dette fungerer som positive fordommer. Attraktive mennesker har større sosial makt, er bedre likt og blir oppfattet til å ha mer positive egenskaper (Patzer 1985). Dette har ingen rot i virkeligheten. Eksperimentene som beviser dette, har tatt utgangspunkt i fysiske trekk ved ansiktet, og sett bort fra faktorer som sminke, hår, klær, piercinger og liknende - da folk i større grad har forskjellige preferanser når det gjelder disse elementene. Forskningen på området er omfangsrik og resultatene er konsistente.

Men hva er det å være fysisk attraktiv? Dette er kontroversielt å definere teoretisk. Forskere mener at hva mange vil rangere som attraktivt, er attraktivt. Det vil si at fysisk attraktivitet defineres etter hva et flertall vil anse som attraktivt. Internasjonal forskning viser at dersom en stor gruppe mennesker skal rangere andre etter grad av skjønnhet på bilder, vil rangeringen være slående lik hos de som foretar rangeringen (Hamermesh 2011). Det å være pen er altså mer et objektivt faktum enn basert på ”øyet som ser”, slik vi liker å tro. Vi er stort sett enige om hvem som er vakre og ikke.

Det finnes objektive forskjeller på "pen" og mindre pen

Dersom fysisk attraktivitet blir oppfattet objektivt, og de attraktive blir oppfattet som dyktigere enn andre, gir dette rom for diskriminering i arbeidslivet. Mye antyder at det også skjer, antakeligvis ubevisst, fra arbeidsgivers side. Attraktive mennesker får fordeler av sitt utseende i rekrutteringsprosesser, nettopp på grunnlag av disse ubevisste fordommene. Pene folk blir oppfattet til blant annet å ha høyere intelligens, mer sosial appell og bedre helse (Ritts, Patterson og Tubbs 1992, Langlois 2000, Eagly m.fl 1991 og Feingold 1992). Effekter som er påvist som følge av disse oppfatningene er blant annet at de får mer oppmerksomhet og belønninger, og en er mer villig til å hjelpe og samarbeide med dem. Vi er rett og slett hyggeligere mot de vi anser som attraktive. Hosoda, Stone-Rome og Coats viser til at profesjonelle rekrutterere lar seg påvirke like mye som alle andre med hensyn til utseende (2003). Man er altså ikke vernet for disse fordommene til tross for erfaring i rekrutteringsbransjen - skal vi tro forskningen. Burde det derfor eksistere et diskrimineringsvern med grunnlag i utseende? Utseende som diskrimineringsfaktor ble faktisk diskutert i Diskrimineringsutvalget i Norge i 2009. Utvalget forkastet ideen fordi det ville bli for vidttrekkende; det vil nok ikke kunne fungere som en lov i praksis.

Kristine Braathen og Oda Einang. Foto: Privat
Kristine Braathen og Oda Einang. Foto: Privat

Enkelte bransjer verre enn andre

Vi tror som nevnt at diskriminering med grunnlag i utseende skjer ubevisst. Det kan imidlertid se ut som at enkelte bransjer systematisk ansetter de pene. Vi tenker hovedsakelig da på servicebransjen, hvor resepsjonister, bartendere, servitører og selgere blir bedriftens ansikt utad. Dersom det er slik at attraktive mennesker assosieres med noe positivt og har en unik påvirkningskraft på andre mennesker, kan det da være forsvarlig å ansette pene folk, sett fra et økonomisk perspektiv? Mange ville nok sagt nei, men om vi ser på TV 2s værmelding eller resepsjonister på storbyhotellene, så er det én fellesnevner; det er pene mennesker.

Hvor stammer disse feilaktige oppfatningene om attraktivitet fra? Det er fort gjort å skylde på det medieskapte skjønnhetsbildet, men tendensen til å assosiere pene mennesker med positive egenskaper kan spores helt tilbake til antikkens filosofer. Evolusjon kan være en forklaring. Vi ser ut til å foretrekke symmetri og gjennomsnittlighet i et ansikt. Et utseende som avviker fra gjennomsnittet kan indikere genetisk mutasjon, kromosomfeil, medfødte deformasjoner, sykdom eller andre faktorer som vi ikke tiltrekkes av, grunnet evolusjonistiske årsaker (Gangestad og Scheyd 2005). Vurderinger av attraktivitet ser dessuten ut til å være slående like på tvers av etnisitet og kulturer - dette gjør det vanskelig å kun peke ut samfunnet som synderen.

Ingen vedkjenner seg fordommer

Kilder til denne saken

Eagly, Alice H., Mona G. Makhijani, Richard D. Ashmore og Laura C. Longo. 1991. “What Is Beautiful Is Good, But…: A Meta-Analytic Review of Research on the Physical Attractiveness Stereotype.” Psychological Bulletin, 110(1):109-128

Feingold, Alan. 1992. “Good-looking people are not what we think.” Psychological Bulletin, 111(2):304-341. Business Source Complete (9210192871)

Gangestad, Steven W. og Glenn J. Scheyd. 2005. “The evolution of human physical attractiveness.” Annual Review of Anthropology, 34(1):523-548. Business Source Complete (18429208)

Hamermesh, Daniel S. 2011. Beauty pays, why attractive people are more successful. 1. utg. New Jersey (UK): Princeton University Press

Holt, Andy Bremner, Ed Sutherland, Michael Vliek, Michael Passer og Robert Smith. 2012. Psychology, the science of human mind and behaviour. 2.utg. Berkshire: McGraw Hill Higher Education

Hosoda, Megumi, Eugene F. Stone-Remoero og Gwen Coats. 2003. “The effects of physical attractiveness on job-related outcomes: A meta-analysis of experimental studies.” Personnel Psychology, 56(2):431-462. Bussines Source Complete (10071722) Langlois, Lisa Kalakanis, Adam J. Rubenstein, Andrea Larson, Monica Hallam, og Monica Smoot. 2000. “Maxims or myths of beauty? A Meta-Analytic and Theoretical Review.” Psychological Bulletin, 126(3):390-423. Business Source Complete (3159028)

NOU 2009:14. Et helhetlig diskrimineringsvern. Departementenes servicesenter informasjonsforvaltning.

Ritts, Vicki, Miles L Patterson og Mark E. Tubbs. 1992. “Expections, Impressions, and Judgements of Physically Attractive Students: A Review.” Review of Educational Research, 62(4):413-426

Patzer, Gordon L. 1985. The Physical Attractiveness Phenomena. 1. utg. New York og London: Plenum Press

Denne kronikken har bakgrunn i vår bacheloroppgave fra Høyskolen Kristiania i HR og personalledelse. Oppgaven omhandler fysisk attraktivitet sin innvirkning i rekrutteringsprosesser. I vår kvalitative forskning kom vi frem til at våre informanter, som alle rekrutterer i Oslo, ikke hadde vanskeligheter med å akseptere at andre rekrutterere har fordommer på bakgrunn av folks utseende, men at de i mindre grad anerkjenner at de selv blir påvirket. Vi liker ikke å vedkjenne at vi er fordomsfulle. Godt gjennomførte forskningseksperimenter viser allikevel at de fleste er fordomsfulle til tross for at de sier de ikke er det (sitert i Holt m.fl. 2012). Det er helt instinktivt. Våre resultater indikerer at attraktivitet påvirker indirekte. Det som omtales som “kjemi”, “personlighet” og tanker om hvordan kandidater vil passe inn i et arbeidsmiljø, har antakeligvis en sterk sammenheng med kandidatens utseende. Det lønner seg å være pen i arbeidslivet, selv om alle er enige om at det oftest er irrelevant.

Mange er lei av alt fokuset på utseende, men dersom vi ikke snakker om dette, vil vi ikke kunne være i stand til å unngå slike skjeve oppfatninger. Utseende er den mest synlige og lettest tilgjengelige egenskapen til en person, og det er derfor lett å trekke konklusjoner på dette grunnlaget. Det store spørsmålet er hva vi kan gjøre for å unngå en slik skjevhet i våre vurderinger. Vi tror det første steget er å være det bevisst!

Dette er en utvidet versjon av Aftenpostens artikkel Det er ikke bare på byen det lønner seg å være pen. Trynefaktor i arbeidslivet.

Kjenner du til nyere forskning om dette temaet? Kontakt redaksjonen i Arbeidsnytt ved [email protected]