Ansatte i styrene: Hvorfor blir det færre av dem?
Vaktbikkje eller selskapshund? LO vil styrke ordningen med ny lovregel
Når ansatte sitter i selskapets styre, kan de tilføre viktig kunnskap og dessuten være vaktbikkjer. Ofte oppfattes de likevel som ufarlige selskapshunder, og andelen selskaper med ansatte i styrene har gått markert ned.
I løpet av våren og forsommeren får de fleste store selskapene nye styrer. Det er A-lagene i norsk næringsliv som velges når selskapene holder sine årlige, ordinære generalforsamlinger, der valg av styre er en av de faste postene på dagsorden.
Helt uavhengig av disse valgene og gjerne på andre tider av året gjennomføres det i mange selskaper også et annet valg av styremedlemmer. I snart 50 år har ansatte i norske selskaper og konsern etter nærmere regler (se egen ramme) hatt rett til å kreve medlemmer i styrene.
Gro Brækken: Nye former for innflytelse?
Det stod strid om ordningen da den ble innført. I dag er den allment anerkjent og lite omstridt, men paradoksalt nok samtidig på retur.
- Det er en svært interessant utvikling, sier Gro Brækken, generalsekretær i Norsk institutt for Styremedlemmer (Styreinstituttet), en institusjon etablert av store børsnoterte selskaper for å fremme god eierstyring og selskapsledelse.
Gro Brækken viser til forskningsrapporten «Flere styrer – færre ansattevalgte styremedlemmer» som ble offentliggjort i fjor. Der undersøker Fafo-forsker Inger Marie Hagen omfanget av ansattevalgte styremedlemmer i selskaper med mer enn 30 ansatte. En hovedkonklusjon er at ordningen har vært i tilbakegang siden 2006 og at nedgangen har vært særlig stor de siste årene. Mens andelen selskap med ansattevalgte styremedlemmer var 26 prosent i 2013, var den redusert til 18 prosent i 2016.
- At de ansattes rett til å kreve styrerepresentasjon ser ut til å bli relativt mindre brukt, kan henge sammen med at vi får nye typer virksomheter der de ansatte opplever at de har innflytelse på andre måter, mener Brækken.
Endrede selskapsstrukturer
En annen mulig forklaring kan være at selve selskapsstrukturen endrer seg. Hvis det er slik at den reelle makten flyttes oppover til konsernstyrene, mens mange selskapsstyrer oppfattes som «papirorganer», kan det være gode grunner for at de ansatte velger å være representert i færre av styrene. Hagen mener imidlertid at det er snakk om reell nedgang både på konsernnivå og blant datterselskap. Derimot finner hun store forskjeller mellom ulike bransjer og en klar sammenheng mellom graden av fagorganisering og bruken av ansattevalgte medlemmer i styrene.
I en stor og veletablert industribedrift med høy andel fagorganiserte ser det ut til å være langt større sjanse for at de ansatte velger egne styremedlemmer, enn i for eksempel en servicebedrift der de fleste er uorganiserte.
Sett fra Youngstorget er de ansattes rett til å velge styremedlemmer viktig, og en ordning som bør styrkes. I handlingsprogrammet (2017-2021 ) går LO inn for å utvide ordningen. Får LO det som de vil, skal ansatte i alle selskaper med mer enn ti ansatte få rett til å velge styremedlemmer.
De ansattevalgte styremedlemmene har formell makt, de har stort ansvar, og de har en krevende rolle. Likevel - det snakkes lite om dem.
- Vårt mål er at styrene skal bli så gode og effektive som mulig. Da er det viktig at alle forstår de ansattevalgte styremedlemmenes rolle. Det er generelt lite oppmerksomhet rundt ordningen i dag. Det er en etablert ordning, og den blir mer eller mindre tatt som en selvfølge. De ansattevalgte møter imidlertid spesielle utfordringer i styrene, og de bør være best mulig forberedt for rollen, sier Gro Brækken.
Bremsekloss eller taust gissel?
Styreinstituttet har valgt å sette ordningen på dagsordenen og inviterte 1. juni til temamøte for både aksjonærvalgte og ansattevalgte styremedlemmer. Invitasjonen var i seg selv en påminnelse om hvordan de ansattevalgte styremedlemmene kan bli vurdert: «Bremsekloss, taust gissel – eller likeverdig styremedlem?» ble valgt som tittel for møtet. Tilsvarende teaser ble brukt da Fafo-forsker Inger Marie Hagen i 2010 publiserte doktoravhandlingen Det tause mindretallet. «Gissel, B-medlem eller fagforeningspamp?» var spørsmålet som ble stilt den gangen.
- Når de ansattevalgte styremedlemmene fungerer godt, bringer de viktig kunnskap og innsikt inn i styrene. Det blir imidlertid ofte to lag i styrerommene. Aksjonærenes og de ansattes styremedlemmer velges i to helt ulike prosesser og dette kan medføre ulik forståelse for styreoppdraget og ansvaret. Ofte sitter de ansattevalgte i ro i stolen helt til det blir snakk om arbeidsforhold eller nedbemanning. Det finnes klart unntak, men mitt hovedinntrykk er slik, sier Mai-Lill Ibsen som har lang erfaring som styreleder og styremedlem.
«Mellom barken og veden» er en tittel som har vært brukt når fagforbund i LO inviterer ansattevalgte styremedlemmer på kurs. Det sier i seg selv noe om at rollen oppleves som krevende for dem som skal fylle den.
Behovet for opplæring av ansattevalgte styremedlemmer ble da også et tema da et regjeringsoppnevnt utvalg la frem sin utredning om medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet i 2010 (NOU 2010:1). Et flertall i utvalget, bestående av blant andre representanter for LO og andre arbeidstakerorganisasjoner, tok til orde for lovbestemt rett til opplæring betalt av arbeidsgiver. Også arbeidsgiversidens representanter så behovet, men la vekt på at opplæringen må være fleksibel, kostnadseffektiv og tilpasset virksomhetenes og styremedlemmenes behov.
Bidrar godt i omstilling
På spørsmål om kravet om lovbestemt opplæring følges aktivt opp fra LOs side, svarer Knut Bodding, avdelingsleder i LOs forhandlings- og HMS-avdeling: - LO har ikke fulgt opp kravet om rett til opplæring i styrearbeid overfor myndighetene, men organiserte for eksempel i LO har rett til å delta på styrekurs mv innenfor visse grenser.
Styreinstituttets generalsekretær, Gro Brækken, som selv har lang erfaring som styreleder og styremedlem, mener at de ansattevalgte styremedlemmene kan ha en spesielt viktig rolle i krevende omstillinger.
- Jeg har erfart at de kan bidra med god kvalitetssikring i vanskelige prosesser. Ved å stille spørsmål og protokollføre innvendinger har jeg opplevd at de har bidratt til at omstillinger er blitt gjennomført på en god måte. Jeg ser også at de kan bidra med kunnskap om konflikter og uro i virksomhetene som vi andre i styret ellers ikke får tak i, sier hun.
Samtidig er det hennes erfaring at mange ansattevalgte styremedlemmer er for ydmyke og for forsiktige i rollen.
- Det er stort spenn i hvordan de utfører styreoppdragene sine, mener hun.
