Denne utenlandske varebilen ble stoppet av Statens vegvesen med totaltvekt på 4800 kilo. Det er 1,3 tonn for mye vekt. Foto: Statens vegvesen

Kjører på kanten av loven

De er store, ser ut som lastebiler, har løftelem og skap med plass til det meste. I virkeligheten er de varebiler som ofte brukes ulovlig, og som gjør det lett å utnytte sjåførene.

Publisert Sist oppdatert

Kjøretøyet som nettopp leverte naboens nye kjøleskap så kanskje ut som en lastebil, med et romslig påbygg og hydraulisk løftelem. Men sjansene er store for at det var en varebil med maksimal totalvekt på 3500 kilo. Disse har blitt svært attraktive for budbilfirma og andre transportører - og kjøres ofte på kanten av loven.

Slipper billig

Større transportbiler som f.eks. Mercedes Sprinter kan nemlig registreres som varebil, noe som gir en rekke fordeler i forhold til lastebiler:

*Man slipper fartsskriver og høye regulerte hvile- og kjøretidsbestemmelser - det er ingen som kontrollerer hvor lenge sjåføren har sittet bak rattet.

*Man betaler langt mindre i bompenger.

*Sjåføren trenger verken transportløyve, yrkesjåførutdanning og etterutdanning - et vanlig førerkort for personbil holder.

*Det er ingen krav til fartssperre som begrenser toppfarten til 89 km/t, slik lastebiler har.

Les også: Ulovlige kontrakter i budbilbransjen

Svært lav nyttelast

Mang en røst i transportnæringen roper nå varsku om disse bilene, som ikke skal kunne veie mer enn 3500 kilo - inkludert last.

-Mange sliker varebiler har så høy totalvekt at de bare kan ta 200-300 kilo lovlig nyttelast, sier Dagfinn Fossen, kontrolleder i Statens Vegvesen på Hønefoss.

Til sammenlikning har VW Caddy, en helt vanlig budbil, 736 kilo nyttelast. “Pizzabilen” har altså to-tre ganger så mye lovlig nyttelast som den store lastebilen. Resultatet er at sjåførene i veldig ofte kjører rundt med betydelig overvekt.

-Det verste jeg har vært med på var en varebil med totalvekt på 6,5 tonn, sier Fossen.

Han ønsker ikke å si om transportselskapene spekulerer i å kjøre med for mye last for å tjene mer penger. Fossen mener at noen av tilfellene kan skyldes misforståelser:

-Overraskende

-For eksempel kan en bil ha oppgitt en nyttelast på 1200 kilo i vognkortet. Blir det påmontert baklaster og kjøleaggregat, veier dette så mye at det nesten ikke er nyttelast igjen. Men fremdeles kan sjåføren tro at han kan ha 1200 kilo last, sier Fossen.

-Er dette trafikkfarlig eller “bare” ulovlig?

-Det kommer an på. Men kjører du en 3,5-tonner med single bakhjul som veier seks tonn, det er trafikkfarlig. Har bilen over 500 kilo overlast, blir sjåføren anmeldt.

-Hvem tjener på dette?

-Det er jo firmaet som tjener på det, men sjåføren som risikerer anmeldelse. Det overrasker meg at sjåførene gjør det. I ekstreme tilfeller har vi også tatt firmaene, forteller Dagfinn Fossen i Statens vegvesen.

Bekymrer lastebilfolket

-Vi er bekymret for utviklingen, sier Geir A. Mo.

Administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund liker ikke det han ser ute på landeveien.

-Vi ser flere og flere slike varebiler, både her i Norge og internasjonalt. De går under radaren, og sniker seg unna regelverket. Det er lett å utnytte de ansatte til å kjøre lange dager og lange strekninger. Vi har sett sjåfører som kjører 18 timer i strekk fra Øst-Europa til Vestlandet med varer. Det er en kynisk utnyttelse av arbeidskraft, og i tillegg gir det en konkurransevridning.

-Så her danser man på grensen av loven?

-Stort sett over grensen, sier Mo.

-Sjåførene kan ha elendige fasiliteter, og kjører overbelastede biler som er en fare for trafikksikkerheten. Vi har også sett utenlandske varebiler med sovekabin på taket. Det blir en uanstendighet i markedet, der man får et enda tydeligere A- og B-lag i transportbransjen, sier Mo.

-Mye juks

Han mener at regelverket er konkurransevridende, og er det blir vanskeligere for seriøse aktører å drive på en ryddig måte.

-Hva tenker du om myndighetenes innsats her?

-Det er fokus på dette, både i Norge og i EU. Det er bedring, men det går for sent.

Forbundsdirektøren understreker at ikke alle varebiler som brukes i transport er på kanten av loven, og at små varebiler slett ikke skal undervurderes til små, kjappe jobber.

-Men her jukses det mye. Slike biler er ikke bygget for å frakte fem-seks tonn - de har jo nesten ikke reell nyttelast. Dette er kjeltringstreker, sier Mo, som mener det hele handler om profitt.

Lite statistisk grunnlag

Veidirektoratet kan ikke si noe spesifikt om utbredelsen av slike store varebiler, da statistikken inkluderer enhver type varebil, inkludert småbil, rørleggerbiler osv.
Ifølge Samferdselsdepartementet er bakgrunnen for at kjøretøy over 3500 kg er underlagt et langt mer omfattende regelverk, blant annet skadepotensialet ved ulykker og at høye årlige kjørelengder. På spørsmål om det er planer om å forandre regelverket, svarer departementet sier at "eventuell regulering av lette varebiler et tema i EU-sammeheng".

Powered by Labrador CMS