Oslo 20180207. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) leder forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon. Arbeidsministerens spesialrådgiver på pensjon Roar Bergan til venstre. Foto: NTB Scanpix
Oslo 20180207. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) leder forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon. Arbeidsministerens spesialrådgiver på pensjon Roar Bergan til venstre. Foto: NTB Scanpix

Offentlig pensjon er fortsatt gullstandarden

Ny avtale med rett til omkamp på sentrale punkter

Publisert   Sist oppdatert

Offentlig ansatte har en tjenestepensjon som representerer en gullstandard det stort flertall av privatansatte bare kan drømme om. Det gjelder også etter avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor som kom lørdag 3. mars. De som er i faresonen for å komme dårlig ut av omleggingen, har dessuten fått mulighet til omkamp senere.

Den 14-siders avtalen omfatter både ny offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP. Nye ordninger skal gjelde fra 2020 for ansatte født i 1963 eller senere. Avtalen skal nå ut på organisasjonsmessig behandling i Akademikerne, LO, KS og Unio, de tre sistnevnte i form av uravstemning. Svarfrist er søndag 1. juli 2018.

Samme egenskaper som private ordninger

Pensjonsavtalen i offentlig sektor innebærer en offentlig tjenestepensjon med de samme egenskapene som privat tjenestepensjon. I dette ligger også at vi som arbeidstakere skal kunne flytte fra offentlig til privat sektor uten at det får store pensjonsmessige konsekvenser (som i dag). Hovedprinsippene skal være

· Alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening (og ikke bare de 30 beste som i offentlig tjenestepensjon i dag)

· Tjenestepensjon skal beregnes uavhengig av folketrygden (og ikke samordnes som i offentlig tjenestepensjon i dag)

· Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt (uten avkortning som i offentlig tjenestepensjon som i dag).

· Like kvalifiseringsregler for offentlig og privat AFP, slik at arbeidstaker ikke taper AFP-rettigheter på å bytte jobb fra offentlig til privat sektor (med mindre den private arbeidsgiveren ikke er AFP-medlem)

Bruttogarantien som forsvant

Ny alderspensjon i folketrygden (pensjonsreformen) trådte i kraft 1. januar 2011. Hovedgrepene var en ny opptjeningsmodell, og muligheter for fleksibelt uttak fra fylte 62 år. Samtidig ble det innført levealdersjustering som innebærer at utbetalt pensjon blir mindre når forventet levealder øker. Mens partene i privat sektor ble enige om en tilpasning av private tjenestepensjoner fra samme dato, ble det i offentlig sektor avtalt en videreføring av eksisterende ordninger. Offentlig ansatte beholdt dermed en sluttlønnsordning der det enkelt sagt er lønnen på fratredelsestidspunktet som har betydning for pensjonsberegningen, og der summen av alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av lønnen (bruttogaranti). Men mens løpende alderspensjon fra offentlig ordninger frem til 2011 ble regulert med den generelle lønnsreguleringen i samfunnet (G), ble den fra dette året regulert som løpende alderspensjon fra folketrygden (G fratrukket 0,75 prosentpoeng). Og; de offentlige tjenestepensjonene ble levealdersjustert. Det betyr at offentlig ansatte må jobbe utover 67 år for å sikre seg en pensjon på 66 prosent (unntak for de som er født før 1959). For eksempel: Er du født i 1988, må du jobbe drøyt fem år ekstra for å oppnå en pensjon på 66 prosent. Går du av ved fylte 67 år, faller pensjonsprosenten til rundt 52. Med andre ord; levealdersjusteringen gir stort utslag. Som om ikke det var nok; AFP i offentlig sektor, som sikrer en pensjon som om man har jobbet til fylte 67 år, forutsetter at man slutter helt eller delvis i jobben fra fylte 62 til 67 år. De som da går av med full offentlig AFP ved fylte 62 år og frem til fylte 67 år, må deretter begynne å jobbe igjen for eventuelt å kompensere for levealdersjusteringen. Hvor sannsynlig er det?

I avtalen om ny offentlig tjenestepensjon blir dette omtalt som en påslagsmodell. Denne har mange likehetstrekk med den private hybridordningen – en kombinasjon av en innskudds- og ytelsesordning. Hybridordningene har maksimale innskuddssatser på syv prosent på inntekt opp til 7,1G og 25,1 (7 + 18,1) prosent på inntekt mellom 7,1-12G. Den foreslåtte påslagsmodellen for offentlig tjenestepensjon får en grunnsats på «bare» 5,7 prosent, og en tilleggssats på 18,1 prosent. Til sammen 23,8 prosent.

(En liten kuriositet i denne sammenheng; 5,7 prosent stammer fra en tidligere offentlig utredning der satsen opprinnelig var 5,64 prosent, nå avrundet oppover til 5,7).

Offentlig pensjon fortsatt gullkantet

Det betyr imidlertid ikke at påslagsmodellen (lik for alle offentlige ansatte, kvinner og menn) er dårligere enn de beste hybridordningene. Tvert imot; beregninger har vist at opptjent alderspensjon ved 67 år gjennomgående er høyere med påslagsordningen enn med hybridordningen. Dette skyldes blant annet en annen måte å regulere opptjente pensjonsrettigheter på (følger lønnsutviklingen), og at levealdersjusteringen følger folketrygdens regler og ikke forsikringsselskapenes tabeller for forventet levealder. I mange tilfeller vil ny ordning gi høyere kompensasjonsnivåer enn dagens ordning allerede ved uttak fra 65 år.

Dessuten, og ikke minst viktig; det er et mindretall i privat sektor som har tjenestepensjoner som ligger på maksimalsatsene. De fleste ligger godt under, mange langt under! Med andre ord; påslagsmodellen innebærer at offentlig tjenestepensjon fortsatt blir gullstandarden i tjenestepensjonsmarkedet. Selv om enkelte private pensjonsleverandører vil hevde at muligheten til fritt investeringsvalg er enda bedre (slike private innskudds- og enkelte hybridordninger har).

Når det gjelder den foreslåtte nye offentlige AFP-ordningen, er den innrettet på en noe annen måte enn privat AFP, men skal gi samme uttelling (livsvarig utbetaling) og ha de samme kvalifikasjonskravene. I pensjonsavtalen er AFP-pillen sukret med et overgangstillegg for årskullene 1963-70, samt en spesialordning kalt «betinget tjenestepensjon» for arbeidstakere i offentlig sektor som ikke kvalifiserer for ny AFP. Sistnevnte et sikkerhetsnett som ikke finnes i privat AFP.

Glem heller ikke at praktisk talt alle offentlige ansatte fortsatt skal ha mulighet til å kvalifisere seg for AFP. I privat sektor gjelder det bare rundt 40 prosent av arbeidstakerne (resten jobber i virksomheter som ikke er omfattet av AFP-avtalen).

AFO - Avtalefestet rett til omkamp

Reaksjonene i etterkant av avtalefremleggelsen har i stor grad dreid seg om de faktorene som trekker kompensasjonsnivåene i ny ordning ned sammenliknet med dagens ordning: Tidlig uttak av pensjon, korte yrkeskarrierer, høy sluttlønn i forhold til gjennomsnittslønn og deltid. Det er ikke vanskelig å lage konkrete eksempler på at utslagene i enkelte situasjoner sågar kan bli store.

Men det er viktig å merke seg at avtalen har et eget punkt om «oppfølging og evaluering av pensjonsavtalen», med frist for evaluering av nye offentlig tjenestepensjon og AFP innen 1.1.2030.

Med andre ord; skulle utslagene i negativ retning bli betydelige for store grupper, er det her en ventil for utlufting og justering. Det er all grunn til å tro at dette var et viktig avtalepunkt å få på plass for arbeidstakerorganisasjonene.

Så får vi se hva grasrota gir uttrykk for i uravstemningene.