Kvinner nedprioriterer lederstillinger for familie

Kvinneandelen blant ledere i norsk næringsliv går stadig oppover. Allikevel er det fortsatt en sterk overvekt av mannlige ledere, og jo høyere opp i hierarkiet man kommer, desto færre kvinnelige leder finner man. Flere legger skylden på «glasstak» og «klebrige gulv», mekanismer som systematisk hindrer kvinners lederkarriere fra å vokse. Forskere hevder imidlertid at forskjellen skylles at menn og kvinner tilnærmer seg lederstillinger med ulike forventinger og prioriteringer.

Dette kommer frem i Tom Colbjørnsen og Knud Knudsens forskningsartikkel «Underveis Menns og kvinners lederkarrierer». Artikkelen er basert på statistisk analyse av omfattende data hentet inn fra ledere i norsk næringsliv mellom 1999 og 2011. Analysen tar for hvilke drivkrefter som bidrar til å bestemme menn og kvinners lederkarrierer. Flere av funnene Colbjørnsen og Knudsen presenterer bidrar til å forklare overvekten av mannlige ledere.

Ny forskning: Disse jobbene klarer ikke nordmenn

Ørjasæter om forskning: Innvandrere foretrekkes av arbeidsgiverne i noen bransjer

I artikkelen kommer det frem at mange kvinner, særlig i den tidlige delen av karrieren, tar et større ansvar for at jobben ikke skal gå utover familien. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at kvinnelige ledere ofte velger å arbeide i offentlig sektor, der det finnes velferdsordninger som gjør det enklere å utøve forsørgerrollen. Disse ordningene kan imidlertid føre til at kvinnene blir trukket enda nærmere familien, og fungerer derfor som et hinder for karrierens utvikling. Å arbeide innenfor privat sektor er derfor en viktig driver i kvinners lederkarrierer.

Menn derimot, opplever ikke den samme motsetningen mellom arbeid og familie. Tvert imot, ser menn på karrierambisjoner og stor arbeidsinnsats som en forutsetning for å forsørge familien. Dette gjenspeiler seg blant annet i at menn ofte jobber lenger dager i begynnelsen av karrieren. Ved å legge ned store mengder arbeid, og tilegne seg mye arbeidserfaring, oppnår menn fortere å bli ansatt på et høyere stillingsnivå.

Colbjørnsen og Knudsen sier imidlertid at det vil være mulig for kvinner å hente inn deler av forspranget, dersom de blir stående i lederkarrieren. Etter hvert som forventningene fra familien avtar, vil kvinnene ha mulighet til å legge inn en større arbeidsmengde enn tidligere. Dessuten viser statistikk at menn arbeider stadig mindre etter hvert som de trer inn i høyere lederstillinger.

Ifølge artikkelen er også høyere utdanning en viktig driver i kvinners lederkarriere. Flere opplever en frykt for at arbeidsgivere skal undervurdere deres reelle kompetanse, og formell utdanning kan i slike tilfeller fungere som et bevis på de faglige evnene man besitter. Dessuten kan formell utdanning bidra til å styrke kvinners tro på at de er i stand til å beherske jobben som leder.