Møt forberedt i 2030
Ingen kan med sikkerhet forutse fremtiden, men det finnes måter du kan forberede deg på å møte den. Det amerikanske ledermagasinet Strategy + Business gir deg et innblikk i hvordan arbeidslivet vil kunne se ut om drøye ti år.
Publisert
Fremtiden innenfor ledelse og arbeid aldri vært mer uforutsigbar. Fenomener som digitalisering og automatisering bidrar ikke bare til å utslette yrker og gjør menneskelig arbeidskraft overflødig. De fører med seg en fundamental endring i forholdet mellom arbeidsgiver og ansatte, og samfunnet rundt dem. Er det i det hele tatt mulig å planlegge en karriere i et marked kontrollert av så komplekse og uforutsigbare krefter?
Dette problemet har journalister og analytikere ved det amerikanske ledermagasinet Strategy + Business tatt tak i. I artikkelen «What Will Work look like in 2030» presenterer de fire fremtidsscenarier. Scenariene – som alle har fått tildelt hver sin farge – illustrerer hvordan forholdet mellom arbeidsgiver, ansatt og samfunn vil kunne se ut i 2030. Antakelsene er basert ulike måter mennesker og organisasjoner vil kunne forholde seg til fellesskap og individualisme, og hvorvidt arbeidskraft vil være integrert eller ikke.
Hensikten er ikke å male fullstendige bilder av fremtiden. I stedet representerer hvert scenario en utvikling som i større eller mindre grad vil kunne komme til å prege arbeidslivet i 2030. Ved å studere disse har man muligheten til å forberede seg på møtet med morgendagens arbeidsliv, og gjøre seg opp tanker om hvordan man selv kan tilpasse seg utviklingen.
I det første scenariet – The Red World – er innovasjon nøkkelordet. Den teknologiske utviklingen bidrar til å gi små bedrifter de samme forutsetningene (kunnskap, finansiering og rekkevidde) som tidligere har vært forbeholdt større aktører. I The Red World handler konkurransen om hvilke av bedriftene som kommer opp med de beste idéene. På denne måten oppstår det hard konkurranse om de mest kompetente arbeiderne. Fokuset på innovasjon fører til økt bruk av outsourcing og automatikk.
I The Blue World er det de verdensomspennende selskapene som styrer showet. Selskapene vokser seg større, mektigere og mer innflytelsesrike enn noen gang. Innflytelse og størrelse blir sett på som den mest effektive måten å sikre kapital i et konkurransepreget marked.
Også i The Blue World kjemper selskapene intenst for å sikre seg de største talentene. Selskapene baserer seg her på en liten, men ekstremt kompetent gruppe ansatte. For å tiltrekke seg talentene, tilbyr selskapene tjenester (bl.a. helseforsikring og utdanningsstøtte) som tidligere har blir levert av andre aktører. Dette bidrar til å øke forskjellen mellom de med og uten fast stilling. Til gjengjeld øker forventningene til de ansatte.
The Green World er et scenario der selskapene utformer sin agenda med utgangspunkt i folkets meninger og de kollektive utfordringene samfunnet står overfor. Valg blir gjort på bakgrunn av etikk, med fokus på blant annet naturvern, menneskerettigheter og mangfold. Her er fokuset på innovasjon erstattet av internasjonale reguleringer.
Det økte fokuset på etiske og økologiske valg innebærer at de ansattes levemåte kan få direkte effekt på selskapets rykte og suksess. Ansatte i HR-avdelingen – her omdøpt til «Mennesker og Samfunn» – har derfor som oppgave å forsvare merkevaren. Dette innebærer blant annet å skape en kultur som gjør at de ansatte opptrer på en måte som ikke setter selskapets rykte i fare.
Det fjerde og siste scenariet – The Yellow World – har også fokus på etikk, men fokuset er flyttet over mot arbeidstakeren. Arbeidet de ansatte utfører skal være preget av fleksibilitet, mening og selvstendighet. De ansattes lojalitet er i stor grad flyttet fra arbeidsgiver til store fagforeninger. Disse foreningene vil tilby de ansatte langt mer enn vi er vant til i dag, blant annet pensjon og støtte til utdanning. Funksjoner vi i dag tilegner HR er i The Yellow World overført til enten arbeidsledere eller fagforeninger.
Som tidligere nevnt er det svært lite sannsynlig at vi vil se disse scenariene i ren form. At vi en dag vil se et samfunn der flere av disse utgjør realiteten, er imidlertid langt mer realistisk.
