Antall arbeidsskadedødsfall per 100 000 sysselsatte 2011-2016. Kilde: Arbeidstilsynet.

Skjev NRK-dekning av arbeidsulykker

Meidell Johannesen: Øst-europeerne dør oftere, men neppe fordi de blir utnyttet

Arbeidstilsynets rapport om arbeidsulykker ble slått stort opp i NRK i forrige uke. «Østeuropeere har tre ganger høyere risiko for å dø på jobb i Norge», skriver de, og innhenter kommentarer fra berørte parter:

Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer, daglig leder i Caritas ressurssenter for innvandrere i Oslo, hevder at «arbeidsmigranter, særlig Østeuropeere, blir ofte utnyttet i arbeidsforhold» og peker på griske arbeidsgivere og innvandrere som er desperate etter jobb.

Jon Sandnes, direktør i Byggenæringens Landsforening, som representerer en av verstingen i statistikken, mener fast ansettelse er nøkkelen til å bygge en sikker arbeidskultur, mens Arbeidstilsynets direktør Trude Volheim peker på sikkerhetskultur, både hos arbeidstakere og arbeidsgivere som det viktigste.

Så langt partene, men hva sier rapporten?

I snitt har det vært rundt 40 arbeidsulykker pr år i de seks årene rapporten omtaler, av disse er ca 10 pr år utlendinger. Det er en klar overrepresentasjon i forhold til norske arbeidstakere.

Særlig gjelder det Øst-Europeere, som altså har en risiko som er 3,2 ganger så høy som de norske.Men i motsetning til de tre kommentatorene, peker også rapporten på hovedårsaken til dette, nemlig at Østeuropeerne har jobber med høy ulykkesrisiko.

Ser vi på de enkelte næringene, forsvinner store deler av forskjellene. Verstingen er som ventet bygg- og anleggsbransjen, men der er det faktisk ikke signifikante forskjeller (det betyr at de forskjellene som er, kan skyldes tilfeldigheter) mellom østeuropeere og nordmenn.

Signifikant er det heller ikke i bemanningsselskapene, som forsyner Sandnes og byggebransjen med de midlertidig ansatte han helst ikke vil ha. Faktisk ser det ut til at i byggenæringen er dødsrisikoen for en innleid arbeidstaker lavere enn for en ansatt.

Det kan altså som ut som om det arbeidets art som er den viktigste forklaringen, og ikke egenskaper ved verken arbeidstakere eller arbeidsgivere. Og de forskjellene som gjenstår, kan godt skyldes andre forhold, som rapporten ikke har sett nærmere på.

Det er et stort spenn i jobbrisiko også innenfor en og samme bransje. Noen sitter på kontor, og er sjelden ute for noe mer dramatisk enn en veltet kaffekopp. Mens de som er i felt kan oppleve at både tyngdelov og Newtons lov om kraften ved store ting i bevegelse trumfer Arbeidsmiljøloven. De ulykkesrammede bransjene er jordbruk, skogbruk, fiske, transport og bygg og anlegg. Det er nettopp i disse bransjene øst-europeerne jobber og de jobber i felt, ikke på kontor.

Transportnæringen skiller seg derimot ut ved at forskjellene er signifikante. Tilsynet skriver om dette: «Forskningen peker på at det er grunn til å tro at yrkessjåførene er påvirket av sikkerhetskulturen de har lært gjennom yrkesførerutdanningen, og at de utenlandske sjåførene bærer med seg trafikksikkerhetskulturen fra sitt hjemland.

»Arbeidstilsynets direktør sier at det «er leit» at Østeuropeere er overrepresentert. Og det er jo, men det som egentlig er leit, er at det er enkelte yrker som er klart mer risikoutsatt enn andre.

Men det finnes oppmuntrende trekk: Antall dødsulykker i arbeidslivet har falt fra 53 til 25 i det tidsrommet undersøkelsen dekker. Men det har ikke NRK funnet verdt å nevne.

Fallet i ulykestall tyder på at det gjøres et godt arbeid både blant myndigheter og virksomheter for å redusere arbeidsulykker. Det er ikke noe ved rapporten som skulle tilsi at det bør fortas stor endringer i dette arbeidet.

25 dødsulykker i arbeidslivet i 2016 er naturligvis 25 for mange. Men i samfunnet som helhet er det rundt 1500 ulykkesdødsfall pr år. Så noe av det sikreste man kan gjøre, er faktisk å være på jobben. Selv på en byggeplass.

Powered by Labrador CMS