Arbeidsinnvandring skaper språklige utfordringer på mange arbeidsplasser, deriblant i barnehager. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.
Arbeidsinnvandring skaper språklige utfordringer på mange arbeidsplasser, deriblant i barnehager. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

Dårlig norsk kan utgjøre en risiko på mange arbeidsplasser

Hva om barnet ditt skader seg og barnehageassistenten ikke kan gjøre seg forstått overfor ambulansetjenesten?

Published

«På en arbeidsplass i Oslo går alarmen en tidlig morgen.»

Slik åpner kapittelet om språklig mangfold på norske arbeidsplasser i rapporten «Språk i Norge – kultur og infrastruktur», som ble overlevert regjeringen for en drøy uke siden. I et tenkt scenario omkommer en person på arbeidsplassen fordi ingen av kollegene snakker norsk eller engelsk godt nok i kontakt med ambulansetjenesten. Kunne det skjedd i en barnehage? I hjemmetjenesten?

– På mange norske arbeidsplasser, blant annet i bygg og anlegg, men også i restaurantbransjen, i barnehager og i helsevesenet er det nå mange som ikke kan norsk, sa Professor Unn Røyneland, som ledet arbeidet med rapporten, til NRK.

Rett og/eller plikt til norskopplæring

Introduksjonsloven avgjør hvilke rettigheter og plikter som følger med den enkeltes immigrasjonsstatus. Noen innvandrere har rett til gratis norskkurs, andre har plikt til å delta på norskkurs, men må betale for det. Atter andre har både rett og plikt. For å få permanent opphold i Norge, må alle innvandrere kunne dokumentere norsknivå på minimum A1 ihht det felles europeiske rammeverk for språk (se faktaboks under).

I Norge bor det i dag rundt 750 000 innvandrere fra over 200 land. Mange av dem er arbeidsinnvandrere. Tidligere i år viste Arbeidstilsynet at arbeidstakere fra østeuropeiske EU-land har tre ganger så stor risiko for å omkomme på jobb, som nordmenn. Ofte ser vi at de som har lav utdanning når de kommer til Norge, går inn i bransjer der kravene til formalkompetanse ikke er så høye, deriblant omsorgsyrker og bygg- og anleggsbransjen.

For dårlig norsk i barnehager

– I skolene, AKS/SFO og barnehager er det en god del ansatte som har for lave norskferdigheter, sier Hege Sevatdal i Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune.

Til nå er drøyt 500 barnehageansatte i Oslo kartlagt. Kommunen har satt i gang opplæring for å styrke norskkunnskapene til assistenter i skoler, AKS/SFO og barnehager. Målet er at alle skal over språknivået B1 (i faktaboksen ved siden av er en oversikt over språknivåene i det felles europeiske rammeverket for språk).

Språknivåer

C2: Kan uten problem forstå praktisk talt alt hun/han hører eller leser, samt uttrykke seg spontant med svært god flyt og presisjon og få frem detaljerte meningsnyanser også i komplekse situasjoner.

C1: Kan forstå lange, krevende tekster og uttrykke seg flytende, spontant, velstrukturert og detaljert.

B2: Kan på en lett forståelig måte underbygge egne synspunkter og har et bredt ordforråd. Uttalen og flyten er så god at det er lett å forstå vedkommende.

B1: Kan snakke sammenhengende og forstå hovedpoengene i tekst og tale om kjente temaer eller temaer av personlig interesse. Kan beskrive hendelser og planer og begrunne egne synspunkter.

A2: Kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner og med enkelt ordforråd beskrive visse sider ved egen bakgrunn og nærmiljøet sitt. Nøler fortsatt, men uttalen er stort sett god nok til at man kan forstå.

A1: Kan forstå og bruke noen korte dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov.

Mer utfyllende informasjon om språknivåene finner du i Utdanningsdirektoratets informasjonsskriv her.

– Ingen skal miste jobben. Vi vil gjøre alt vi kan for å løfte alle til det nivået som kreves, sier Sevatdal.

Hun påpeker at det er avgjørende for at barns språkutvikling at de har gode språkmodeller. Og at gode norskkunnskaper blant de ansatte også er viktig i kontakten med foreldre, slik at riktige beskjeder gis.

Regjeringen innførte språkkrav i 2018

Fra i år har regjeringen innført språkkrav for alle ansatte i barnehager. Tidligere ble det stilt krav kun til styrere og pedagogiske ledere – nå må også assistenter kunne dokumentere minimum A2 muntlig.

– Kravet er litt høyere for styrere og pedagogiske ledere, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rikke Høistad Sjøberg.

– Vi vil følge utviklingen videre for å vurdere hvordan dette fungerer.

Dårlig norsk i mange bransjer

Det kan være vanskelig for ledere å vite hvor mye en ansatt får med seg av beskjeder og instrukser, særlig om medarbeideren gir uttrykk for at han eller hun forstår. I mange kulturer er det skambelagt å avsløre kunnskapshull eller uhøflig å stille spørsmål til sjefen. Noen kan være redde for å miste jobben. Stadig flere ledere forholder seg til utenlandske ansatte i et Norge som har bruk for også den ufaglærte arbeidskraften. En av hovedmålsettingene for regjeringens integreringsløft fra 2019 er at innvandrere i større grad skal delta i arbeidslivet, og det er ingen tvil om at mangfold kan bidra til innovasjon, vekst og verdiskaping. Samtidig er det svært viktig at sikkerheten til enhver tid ivaretas.