Foto: NTB/Scanpix
Foto: NTB/Scanpix

Verdien av arbeid: BARE PRAT?

Velferdssystemet vårt knaker allerede i sammenføyningene

Når vi setter verdien av å ha en jobb på dagsorden, handler det om mye mer enn muligheten til å brødfø seg selv. Tilhørighet og deltakelse i arbeidslivet er samfunnsdeltakelse. Gjennom arbeidet bidrar vi til verdiskapingen og blir gagns borgere. Velferdssystemet vårt knaker allerede i sammenføyningene. Bred arbeidsdeltakelse fra alle lag av befolkningen er eneste motgift.

Den 9. januar i år samlet NHO 1200 inviterte til sin Næringslivskonferanse i Oslo Spektrum. «Alle» var der, det vil si representanter fra samfunnsliv, næringsliv og fagorganisasjoner. Politikere og byråkrater hånd i hånd. De er enige om det overordnede: Vi har ikke råd til at folk som kan jobbe ikke gjør det.

Vi får håpe at vår kollektive bevissthet har våknet, men kan en konferanse også vekke vår evne til handling?

Hva nå?

NHO-konferansen hadde et stort fokus på samfunnskostnaden ved dagens svært bekymringsfulle utenforskap.

Jeg håper dette ble startskuddet for en langvarig samfunnsdugnad som forplikter alle.

Vår felles utfordring er å bevege seg fra Spektrum til virkeligheten.

«Arbeid til alle» var hovedfokus da Martin Tranmæl mobiliserte for snart 100 år siden og da Gerhardsen manet til samfunnsbygging etter krigen. Slagordet er bare enda mer prekært nå. Et velfungerende velferdssamfunn skal videreføres - ikke skapes. Dette er kanskje noe av det vanskeligste vi står overfor som fellesskap. På NHO-konferansen manet Erna Solberg, Petter Stordalen til Kristin Skogen-Lund til endring. Og alle vi som satt i salen nikket. Men hvordan gjøre det – helt konkret? Skal vi snakke om det også?

  • Hvordan kan norsk nærings- og samfunnsliv skape varige muligheter for dem som ikke fikk vitnemål fra videregående skole? For dem som ikke snakker godt nok norsk, for dem de som ikke kan møte alle prestasjonskrav? Og hva gjør vi med alle dem som ikke har den nødvendige kompetansen for fremtiden?
  • Hvordan skal vi sikre at vi som jobber, vi som fungerer og selvrealiserer oss i arbeidslivet, også tar ansvar for å gjøre noe? At vi aktivt inviterer, inkluderer og tar med de som representerer "utenforskapet" når vi som ledere legger strategiene våre?
  • Hvordan skal AS Hele Norge forstå betydningen av å tilrettelegge for nye arbeidsplasser? For noen må gi noe for at mange skal få!

Varig endring krever kontinuerlig forbedring

Det skapes ikke av en konferanse eller et event. Den kontinuerlige forbedringen skjer i virksomhetene. På arbeidsplassene. I samhandling med lokalsamfunnene.

Jeg håper NHO og Kristin Skogen Lund vil arrangere og invitere til en handlingsorientert oppfølging i fremtidige årskonferanser. For som vi er helt avhengig av i min industri: «Si hva du skal gjøre. Og gjør som du har sagt.»