Rune Bjerkes instagram: Professor i ledelse reagerer sterkt

Paul Otto Brunstad: Upassende for en sjef som skal forvalte så store verdier for fellesskapet

Publisert Sist oppdatert

Oj, oj, sier professor Paul Otto Brunstad da vi viser ham instagramkontoen. - Dette ser ut som en evig guttetur for en mann som ikke helt har tatt innover seg noen viktige aspekter ved lederrollen. - Kanskje Rune Bjerke forsøker å være folkelig her, men uten bevissthet om tvetydigheten som folkeligheten rommer. Fra latin har vi ordet vulgær som betyr folkelig, men som i norsk språk uttrykker en folkelighet som er platt, upassende og umusikalsk.

- Sosiale medier inviterer til å gestalte sitt eget selvbilde, fortsetter Brunstad. Den påtrengende poseringen gjør at narsissmeproblematikken ligger snublende nær. I alle Rune Bjerkes bilder på Instagram er det viktigste Rune Bjerke. I alle selfiene er bakgrunnen kun kulisser for Rune Bjerke. Om Det hvite hus, Colosseum eller Verdens økonomiske forum i Davos kan reduseres til nyttige rekvisitter, hva hindrer da at DNB selv ikke blir det samme? Det er upassende for en sjef som nettopp skal forvalte så store økonomiske verdier på felleskapet vegne.

Brunstad er professor i pedagogikk ved NLA Høgskolen i Bergen og har skrevet bøkene «Beslutningsvegring, et ledelsesproblem» og «Klokt lederskap, mellom dyder og dødssynder». Han synes Rune Bjerkes instagramkonto minner om fortidens ikonografi, enten det var Kristus som skulle synes overalt, Lenin som preget alle sovjetiske plasser eller keiseren som preget sitt ansikt på alle mynter. Slik sett forsterker sosiale medier denne ikonifiseringen av en leder, sier Brunstad, selfiene der sjefen gestalter seg selv som den viktigste i verden. Men i dette ligger, som vi har erfart til alle tider, også kimen til sjefens undergang. Han minner om at den unge mannen Narkissos i gresk mytologi ikke bare har gitt oss ordet narssissisme men også ordene narkose og narkotika. Narkissos betyr å bli bedøvet, eller mer presist nummen: I selvforelskelsen blir man ufølsom for hva som egentlig er passende. Den unge Narkissos gikk i oppløsning der han satt ved bredden av vannet, fullstendig paralysert av skjønnheten i sitt eget speilbilde, uten evne til å registrere Ekko, nymfen som hadde forelsket seg i ham. Aner vi i en form for selfiestang i Caravaggios legendariske fremstilling av Narkissos alt i 1645?

- - Ja, sosiale medier gjør mye rart med folk – og relasjoner mellom folk, sier professor Tom Karp ved Institutt for ledelse og organisasjon på Høyskolen Kristiania. - Forfatteren Lars Saabye Christensen skriver at vi ser ut til å leve i et samfunn der det er bedre å være blottstilt enn usynlig, og jeg tror han har et poeng. Men det er her Rune Bjerke misforstår.

- På hvilken måte?

- Det handler om rolleforståelse og identitet. Lederrollen inneholder symbolske aspekter, bl a en forventning om at en leder ikke skal være som «alle andre». Med det mener jeg ikke å helteforklare ledelse, ei heller at ledelse er spesielle mennesker eller har spesielle egenskaper, men at det er en slags eksistensiell dimensjon i ledelse. De gamle filosofene i antikken ga også ordet leder en normativ forventning. De mente at en er bare en leder hvis andre mennesker mener de er en. Ordet ”leder” har således et innebygd normativt aspekt og en leder leder bare hvis han eller hun møter visse kriterier og etiske standarder hos de som skal følge. Det er derfor noe opphøyd, noe eksistensielt, i lederrollen, og vi forventer at ledere skal være noe mer, og ikke være som oss andre. Nå er det dog ikke så mye opphøyd i det å lede i en hverdag preget av masse utfordringer, krysspress, ressursknapphet, o.l, men vi har allikevel overraskende ofte forventningen om noe «større». Dette tror jeg også skyldes det at vi gir ledere makt. Da forventer vi at de «er/har» noe mer, og at de bruker makten skjønnsomt ... og måten han bruker denne instagramkontoen er nok ikke særlig skjønnsom, slik jeg ser det. I tillegg bør ikke ledere blande det profesjonelle og personlige for mye. Det kan jo hende Rune om noen år (hvis det går som han selv sier) må sparke en del av de han liker å bli tatt bilde sammen med. Og det blir krevende hvis han har visket ut grenser via sosiale medier.

Paul Otto Brunstad henviser også til forfatteren Dacher Keltner når han blir bedt om å kommentere Instagram-kontoen til Rune Bjerke. I boka «The Power paradox» forklarer Keltner hvordan de egenskapene som nettopp førte til at lederen fikk makt, også raskt kan erodere når lederen er kommet i posisjon. Sensitiviteten overfor andres behov kan nemlig fort bli sløvet for en toppsjef. På vei til makten derimot, har denne personen gjerne vært sensitiv, tatt seg sammen, valgt fellesskapet og etisk framferd framfor egonsentrisk maktsyke. Nettopp derfor var det han ble selektert og tildelt lederrollen. I det makten er oppnådd og han sitter på toppen, vil han imidlertid være mindre lyttende og mindre interessert i å ta seg sammen. Hans gode egenskaper, de som bragte ham til toppen, vil da lett kunne forvitre, dersom en ikke er seg bevisst sin egen sårbarhet i retning av nettopp selvopptatthet. En klassisk dødssynd de fleste ledere kan falle i.

- Makt slører blikket og dømmekraften, sier Brunstad. – Dermed begynner makten direkte å tære på de holdningene og prinsippene som gav personen en maktposisjonen i utgangspunktet. Slik kan Rune Bjerkes instagramkonto være et forvarsel om at hans egen maktbase er i ferd med å erodere, ikke som følge av ytre årsaker, men indre.

Powered by Labrador CMS