<b>EAST SIDE GALLARY:</b> Flere kunstnere har samlet seg rundt Berliner Mauer East Side Gallary for å lage gatekunst. FOTO: Tina Østrem
EAST SIDE GALLARY: Flere kunstnere har samlet seg rundt Berliner Mauer East Side Gallary for å lage gatekunst. FOTO: Tina Østrem

30 år siden Berlinmurens fall

I år er det er 30 år siden Berlinmuren falt. 30 år siden berlinerne endelig kunne se igjen sine nære og kjære som hadde vært stengt ute av Vest-Berlin i 28 år.

Published   Updated

13. August 1961 ble Berlin splittet over natten. En 165 lang mur rammet inn Vest-Berlin, og ble bygget av de østtyske myndighetene for å forhindre at østtyskere skulle flykte inn i den vestlige delen av hovedstaden.

Etter krigen hadde de seirende stormaktene, Russland, Storbritannia, Frankrike og USA tatt over styret av hver sin del av Tyskland. Hovedstaden ble også "broderlig" delt, selv om byen lå midt inni den sovjetiske delen av landet. Delen av Berlin som var under sovjetisk styre, er det som blir kalt Øst-Berlin.

Etter krigen var det diktatur i øst og demokrati i vest i Berlin. Mange østtyskere flyktet over til det frie vest, og fra da DDR ble opprettet i 1949, rømte over 2,6 millioner mennesker over til vest. Dette tilsvarte en sjuendedel av innbyggerne på den tiden.

Naturligvis var det også mange som flyktet over til Vest-Berlin, og som brukte den vestlige delen av hovedstaden som veien til den demokratiske delen av landet. Dette fikk store konsekvenser for Øst-Berlin.

– Trengte du ambulanse kunne det være at ingen kom, siden alle hadde rømt til vest. Var du på utkikk etter brød, kunne det være at du måtte finne noe annet siden bakerne hadde flyttet, forteller Christin Noll, guide ved Dokumentationszentrum Berliner Mauer.

Østtyskerne flyktet også fordi det var større marked i vest, og arbeidere tjente med det bedre.

Muren

Så da muren ble reist, var det store forskjeller mellom øst og vest. Men Berlinmuren var ikke bare en mur. "Muren" bestod av to faktiske murer, som kunne ha en avstand på opptil 150 meter. Mellom murene var det som man kalte "dødsstripa".

– Her var det piggtråder, spikermatter, automatiske maskinvåpen og vakttårn som var bemannet døgnet rundt, forteller Noll.

Totalt var det 186 vakttårn langs Berlinmuren, og 11.500 soldater. Det var også 484 vakthunder. Tårnene kunne ha en avstand fra hverandre på 100-200 meter, så hele strekningen var bevoktet. De fleste av soldatene som satt her, var i førstegangstjeneste. Vaktene satt alltid to og to i tårnene, og de rullerte slik at de aldri satt med samme person på vakt.

– Dette var fordi det skulle være vanskelig for soldatene å bygge opp tillitt til hverandre. Grensevaktene var jo i den beste posisjonen til å flykte, forteller Noll.

Vaktene hadde også en såkalt "shooting-order", som gikk ut på at de skulle skyte dersom noen befant seg mellom de to murene. I frykt for hva som kunne skje dersom de lot være, fulgte soldatene ordre. Noen skjøt likevel med vilje litt for langt til siden, for å unngå å treffe noen.

<b>GRAFITTIKUNST:</b> Noen av restene av Berlinmuren er dekket av graffiti. Dette bildet kalles "My God Help Me to Survive this Deadly Love. FOTO: Tina Østrem
GRAFITTIKUNST: Noen av restene av Berlinmuren er dekket av graffiti. Dette bildet kalles "My God Help Me to Survive this Deadly Love. FOTO: Tina Østrem

Flukt

Mer enn 5000 flyktet ved å gå over eller under muren. Østtyskere gravde dype og lange tuneller, og hadde avanserte planer for å komme seg over muren.

– Bethke-brødrene hadde den villeste rømningen. Eldstemann Ingo rømte ved å seile over Elbe-elven med en flytende madrass i 1975. Åtte år senere skjøt broren Holger en stålkabel over muren med pil og bue til et tak i Vest-Berlin. 14 år senere fløy brødrene over muren med et småfly for å redde den yngste broren Egbert, forteller Noll.

Misnøye blant folket

Siden muren ble bygget i 1961, hadde det hele tiden vært stor misnøye fra innbyggerne i både øst og vest. Flere hadde blitt skilt fra både venner og familie, og de hadde ikke sett hverandre på flere tiår. Mot slutten av 80-årene nådde misnøyen nye høyder, spesielt under en musikkfestival i Vest-Berlin 5.-7. juni i 1987. En av artistene som spilte her var David Bowie, og østberlinerne var samlet til andre siden av muren for å høre på.

– Under konserten snakket Bowie direkte til østberlinerne som hørte på, og dagen etter angrep DDRs politi innbyggerne som var samlet ved Berlinmuren. Dette førte til store opptøyer, forteller Noll.

Fem dager senere utfordret USAs president Ronald Reagan Mikhail Gorbatsjov til å vise at han ønsket mer frihet i de kommunistiske landene. – Ordene hans "Mr. Gorbatsjov, tear down this wall" gikk verden rundt, forteller Noll

Østtyskerne ble overbevist om at vesten var på deres side.

Murens fall

Alt dette gjorde at misnøyen toppet seg, og da Ungarn fjernet sitt eget gjerde som var reist på grensen til Østerrike, dro tusenvis av østtyskere på ferie til Ungarn for å flykte til Østerrike.

For å dempe den økende misnøyen og uroen i landet, besluttet derfor DDRs ledere å lette på innreisekravene. Den ferske medieansvarlige for DDR, Gümter Schabowski, hadde misforstått detaljene, og ble spurt om når endringene ville tre i kraft. Da svarte han "Med det samme". Derfor måtte DDRs ledelse rundt kl 23.30 gi seg, og heve bommene. – På andre siden av muren ble østberlinerne møtt med innbyggerne fra vest med blomster og champagne, forteller Christin Noll.

Kort tid etter, begynte Berlins innbyggere selv å rive ned muren. DDR åpnet flere grenseoverganger, og murens fall signaliserte slutten på Den kalde krigen. Det ble også slutt på den kommunistiske staten DDR.

Selv i dag, 30 år etter gjenforeningen, blir det pekt på at det fortsatt eksisterer en "mur i hodet" på mange mennesker. Tanken om skillet mellom øst og vest er fremdeles utbredt.