Dårlig norsk kan utgjøre en risiko på mange arbeidsplasser
Hva om barnet ditt skader seg og barnehageassistenten ikke kan gjøre seg forstått overfor ambulansetjenesten?
Publisert
«På en arbeidsplass i Oslo går alarmen en tidlig morgen.»
Slik åpner kapittelet om språklig mangfold på norske arbeidsplasser i rapporten «Språk i Norge – kultur og infrastruktur», som ble overlevert regjeringen for en drøy uke siden. I et tenkt scenario omkommer en person på arbeidsplassen fordi ingen av kollegene snakker norsk eller engelsk godt nok i kontakt med ambulansetjenesten. Kunne det skjedd i en barnehage? I hjemmetjenesten?
– På mange norske arbeidsplasser, blant annet i bygg og anlegg, men også i restaurantbransjen, i barnehager og i helsevesenet er det nå mange som ikke kan norsk, sa Professor Unn Røyneland, som ledet arbeidet med rapporten, til NRK.
I Norge bor det i dag rundt 750 000 innvandrere fra over 200 land. Mange av dem er arbeidsinnvandrere. Tidligere i år viste Arbeidstilsynet at arbeidstakere fra østeuropeiske EU-land har tre ganger så stor risiko for å omkomme på jobb, som nordmenn. Ofte ser vi at de som har lav utdanning når de kommer til Norge, går inn i bransjer der kravene til formalkompetanse ikke er så høye, deriblant omsorgsyrker og bygg- og anleggsbransjen.
For dårlig norsk i barnehager
– I skolene, AKS/SFO og barnehager er det en god del ansatte som har for lave norskferdigheter, sier Hege Sevatdal i Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune.
Til nå er drøyt 500 barnehageansatte i Oslo kartlagt. Kommunen har satt i gang opplæring for å styrke norskkunnskapene til assistenter i skoler, AKS/SFO og barnehager. Målet er at alle skal over språknivået B1 (i faktaboksen ved siden av er en oversikt over språknivåene i det felles europeiske rammeverket for språk).
– Ingen skal miste jobben. Vi vil gjøre alt vi kan for å løfte alle til det nivået som kreves, sier Sevatdal.
Hun påpeker at det er avgjørende for at barns språkutvikling at de har gode språkmodeller. Og at gode norskkunnskaper blant de ansatte også er viktig i kontakten med foreldre, slik at riktige beskjeder gis.
Regjeringen innførte språkkrav i 2018
Fra i år har regjeringen innført språkkrav for alle ansatte i barnehager. Tidligere ble det stilt krav kun til styrere og pedagogiske ledere – nå må også assistenter kunne dokumentere minimum A2 muntlig.
– Kravet er litt høyere for styrere og pedagogiske ledere, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rikke Høistad Sjøberg.
– Vi vil følge utviklingen videre for å vurdere hvordan dette fungerer.
Dårlig norsk i mange bransjer
Det kan være vanskelig for ledere å vite hvor mye en ansatt får med seg av beskjeder og instrukser, særlig om medarbeideren gir uttrykk for at han eller hun forstår. I mange kulturer er det skambelagt å avsløre kunnskapshull eller uhøflig å stille spørsmål til sjefen. Noen kan være redde for å miste jobben. Stadig flere ledere forholder seg til utenlandske ansatte i et Norge som har bruk for også den ufaglærte arbeidskraften. En av hovedmålsettingene for regjeringens integreringsløft fra 2019 er at innvandrere i større grad skal delta i arbeidslivet, og det er ingen tvil om at mangfold kan bidra til innovasjon, vekst og verdiskaping. Samtidig er det svært viktig at sikkerheten til enhver tid ivaretas.
